Hmmm… Den siste uka har dette spørsmålet dukket opp fleire ganger i hodet mitt. Hvem er det egentlig som bestemmer over min kropp og min trening om dagen? Og svaret er for første gang i livet mitt: ikkje meg sjølv!
Et lite troll inne i magen min har tatt over kontrollen. Og eg, både hodet og kropp, må ta hensyn til signalene som kommer tydelig (!) frem. Før når eg var sliten, kunne eg bare ta det veldig rolig på de rolige øktene og kanskje kutte ei av de 4/5 harde øktene i uka og overskuddet var tilbake. No er det liksom ikkje så enkelt lenger. Eg må kanskje ta ein dag pause og sove et par-tre ekstra timer i døgnet… Mye større justeringer enn før for å si det sånn.
70% av svangerskapet er unnagjort. Bare siste 450m av ein 1500m igjen. Alle veit jo at det er denne siste runden som er tøffest. Men eg føler at eg har klart meg bra så langt i svangerskapet, eller kanksje eg skal kalle det svangerløpet?! Ikkje det at eg har løpt mye i disse månedene, pga akillesrupturen, men eg har vært frisk og fått trent bra til no. Litt kynnere har plaget meg i det siste, og som sagt styrer eg all aktivitet ut ifra kroppens signaler. Dermed har eg måtte kutte litt på terskeltreningen.
Sykkel, elipse og aquajog er de aktivitetsformene som fungerer best om dagen. Langrenn er ikkje så stas lenger. Desverre! For forholdene i marka er jo bare nydelige. Til og med langrennsporene på Bygdøy er av topp kvalitet ;) Så om du kan – snør på deg skia og nyt vinterlandet vårt!
